Postkort fra Istanbul

Share on facebook
Share on email
Share on whatsapp
Share on facebook
Share on email
Share on whatsapp

Fuglekvitter og tomme gater

#91, 12. april 2020

Hei kjære leser,

Det sies til det kjedsommelige, men det er virkelig rare dager. Så også i Istanbul.

Månedens Postkort fra Istanbul handler om å bo midt i en av verdens største og travleste byer i koronaens tid.

Jeg tenker at det er ekstra viktig å spise godt om dagen. Det er derfor mye å kose seg med i månedens nye innlegg på bloggen. I tillegg til tre helt nye oppskrifter, har jeg delt en lang rekke oppskrifts-tips for å gjøre det beste ut av hjemmetilværelsen.

Kanskje skulle du gjerne vært et annet sted denne påskehelga. Jeg håper du har det fint, tross alt, der du er, kjære leser.

Med ønsker om alt godt,

Vidar

STILLE GATER: Det er folketomt i Istanbuls gater. Fuglene og gatekattene har tatt over. Følg meg på Instagram for å se video fra takterrassen.

Fuglekvitter og tomme gater

Lener jeg meg tilbake og lukker øynene, hører jeg bare småfuglenes lystige og fornøyde kvitring. Sola varmer og gir meg etterlengtede d-vitaminer. En sval bris gjør luften frisk å puste inn. Skingrende måkeskrik er det eneste som fra tid til annen bryter idyllen.

Det kunne godt tenkes at jeg var på ei hytte i skogen et sted.

Men jeg er ikke det.

Når jeg åpner øynene, ser jeg rett ut på gata jeg har bodd i de siste fem åra.

Gata som alltid er full av liv. Unger som leker, gateselgere som selger simit eller tomater, rånere med musikk på full guffe, turister på jakt etter det perfekte Instagram-motiv, husmødre som prater med hverandre fra hvert sitt vindu, arbeidere som renoverer ett av de gamle, historiske husene som omgir de bratte og krokete gatene våre.

Sånn er det ikke når jeg åpner øynene lenger.

Nå, nå er det helt stille. Det eneste livstegn i gatene er et par gatekatter jeg snart får øye på.

Den ene, gatas peneste (og lengstlevende), og som vi kaller Pretty, har en beundrer på halen. Hun synes ikke åpenbart begeistret for det. Med beundreren godt innenfor to-meterssonen, slår hun seg likevel til ro utenfor inngangsdøren til en kjellerleilighet på motsatt side av veien.

Plutselig kommer en hånd ut av døren, setter fra seg en skål med melk. Men det er beundreren, ikke Pretty, som tar seg en slurk av skålen. Snart kommer hånden ut av døren igjen og henter skålen tilbake.

Den var nok ment for Pretty.

Plutselig forstyrres jeg av lyden av en elektrisk sag i det fjerne. Vanligvis ville jeg neppe enset den. Nå føles den som en snekker som begynner drillarbeid midt i en nydelig korfremføring av Mozarts Rekviem.

Alt er snudd på hodet.

De siste ukene har Istanbul, en av verdens største og mest kaotiske byer, gjort som store deler av verden: Stoppet opp.

Byen vår er hardt rammet av smittebølgen. Borgermesteren har lenge bedt myndighetene om et portforbud han selv ikke har myndighet til å innføre.

I praksis har likevel de aller fleste holdt seg hjemme så mye de kan de siste ukene.

En venn oppsummerte på Facebook tidligere denne uken: Folket vil ha portforbud. Myndighetene står i mot.

I morgen er det fire uker siden jeg sist var utenfor nabolaget mitt Balat. De siste to ukene har jeg kun vært utenfor døren to ganger. Vi har mange eldre og sårbare i nabolaget, og jeg vil nødig bidra til å sette et eksempel til ungdommen rundt her om at det er ok å fortsette som før.

Fredag kveld fulgte myndighetene endelig borgermesterens oppfordring, om enn bare for helgens 48 timer. Valget om å bli inne var ikke lenger bare mitt eget.

Men fristen var så kort – bare to timer – at det spørs om ikke vinninga gikk opp i spinninga da store folkemengder samlet seg i de få butikkene som ennå var åpne de to siste timene før midnatt i går kveld.

Disse ukene har jeg tenkt mye på hvor heldige og priviligerte vi er, som har et helt hus å boltre oss i.

Vi trenger ikke gå oppå hverandre hele dagen. Med både balkong og takterrasse, riktignok ganske små, men likevel, har vi mulighet til å få litt sol på kroppen eller trekke frisk luft. Tredemøllen i gangen gjør at vi får rørt på oss innimellom. Økonomi til å handle varer på nett har vi også.

Jeg tenker ofte på våre mange naboer som bor trangt og ikke har tilgang på uteplass. Kanskje også med både småbarn og tenåringer som har hatt portforbud i en uke allerede. Det kan ikke være enkelt.

Heldigvis er de varmeste sommerdagene ennå en god del uker unna.


Annonse | Norli

Knallgod pris på mine bøker!

Omslag for Aubergine og tahini av Vidar Bergum

Aubergine & tahini

Den enkle og spennende hverdagsmaten

349 kr 399 kr

Hummus & granateple – Mat fra Tyrkia og Midtøsten / Vidar Bergum / Et kjøkken i Istanbul

Hummus & granateple

En uhøytidelig introduksjon til den mest kjente maten fra Tyrkia & Midtøsten

149 kr 399 kr

På bloggen denne måneden


Neste utgave

Neste ukentlige nyhetsbrev kommer ca. 19. april.

Neste Postkort fra Istanbul kommer ca. 10. mai.

Annonse (Hvorfor?)

Siste bok

Omslag for Aubergine og tahini av Vidar Bergum

2. plass på bestselgerlista!

Hva har du lyst på?

Denne siden bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å bruke siden aksepterer du dette. Personvernerklæring