Postkort fra Istanbul

Share on facebook
Share on email
Share on whatsapp
Share on facebook
Share on email
Share on whatsapp

Den nye normalen

#92, 6. september 2020

Hei kjære leser,

Etter å ha sendt ut nesten 100 Postkort fra Istanbul med historier fra livet i Tyrkia, hadde jeg behov for en liten pause. Men jeg har ikke glemt dem! De kommer tilbake i nytt format i løpet av høsten.

I fravær av nye blogginnlegg de siste par ukene (jeg har blant annet jobbet med noe nytt og spennende som du snart skal få se), får du en liten smakebit denne uka.

I tillegg til det lille innblikket i hvordan det har vært å leve i Istanbul det siste halvåret, har jeg samlet en slags ukemeny og noen anbefalinger om ting jeg har hørt, sett og lest i det siste.

Svar gjerne på mailen og si litt om hva du synes om dette nye formatet! Eller bruk vurderingen helt nederst i mailen. Jeg leser alle meldinger, selv om tiden dessverre ikke alltid strekker til for å svare alle.

Vidar

SMÅ NØSTER: Da menneskene trakk seg innendørs, tok kattene over gatene. I sommer har vi hatt usedvanlig mange søte, små kattunger i nabolaget vårt. Denne lille krabaten (sjekk størrelsen i forhold til brødskiven foran) var ekstra heldig og vokser opp i ett av våre få grøntområder.

Den nye normalen

Det er utrolig hvor raskt det utenkelige blir nye vaner.

Vi var tidlig ute med å handle inn munnbind på senvinteren. Samboer Ozan var på legebesøk, og fikk nærmest på pukkelen for ikke å ha på seg munnbind. Dette var like etter at Norge stengte ned, bare et par dager etter at Tyrkia offisielt rapporterte sitt første tilfelle – og lenge før noe påbud om munnbind.

Den bestemte og karismatisk legen viste seg å ha bakgrunn i virologi, og forklarte med forbløffende nøyaktighet hvordan dette antakelig ville utvikle seg over de kommende månedene.

Jeg skal ærlig innrømme at det føltes kleint å ha på seg munnbindet første gang. Mer selvbevisst har jeg sjelden vært.

Men selv før det ble påbudt i Tyrkia, var jeg ikke den eneste. Det hjalp litt.

Noen måneder senere er det like naturlig å ta på seg munnbind når jeg skal ut døren som sko. Den lille flasken med anti-bac er like selvfølgelig som nøklene.

Behagelig er det kanskje ikke, men akkurat dét er det mange ting i livet som ikke er. Vi gjør dem likevel, fordi de har en større hensikt.

Den første tiden nærmest lukket vi oss inne i hjemmet vårt i Balat, i påvente av at situasjonen skulle bli mer oversiktlig.

Vi er heldige og priviligerte, som har god plass og mulighet til å jobbe hjemmefra. Ozan tok med seg kontoret hjem, mens jeg la nye planer for å erstatte de kansellerte.

Etterhvert kom også portforbudene. Da hadde gatene allerede vært tomme i et par uker. Selv vår alltid pålitelige grønnsaksforhandler, som er åpen fra morgen til kveld, hverdag som helligdag, skalket lukene og satte på hengelåsen for en periode.

De ukentlige turene på det lokale markedet ble erstattet av frenetisk netthandling rundt midnatt, da nye leveringsluker ble åpnet. Ettermiddagsturene til vår lokale handlegate for å handle noe småtteri til middagen var en saga blott, og jeg ble for første gang tvunget til å planlegge maten for en hel uke frem i tid.

Løpe- og gåturene ute ble erstattet med tredemøllen samboeren heldigvis hadde investert i året før. Jeg har aldri kunnet fordra tredemøller. Ozan har en enda større aversjon mot regn og kaldt vær, og ville derfor ha den til kalde vinterdager. Det var en livsredder da ytterdøren bokstavelig talt ble stengt av lovens lange arm.

I tråd med at portforbudene forsvant, smittetallene gikk nedover og kunnskapen om viruset oppover, åpnet vi oss fra juni av forsiktig opp mot omverdenen igjen. Ozan gikk tilbake på jobb, vi gjenopptok kveldsturene våre og jeg begynte så smått å handle mer lokalt igjen.

Men noen nye vaner har kommet for å bli.

Netthandelen ga meg for eksempel det siste pushet jeg trengte for å gå over til å handle kun økologisk kylling og rødt kjøtt som er sertifisert fri for både antibiotika og veksthormoner.

Det er nemlig ikke til å stikke under stol at kvaliteten på lokalt produsert kjøtt har falt de siste årene for å holde prisene nede i møte med en økonomisk krise som nå har vedvart i flere år.

Jeg fant dessuten ut at flere av butikkene jeg har reist halve Istanbul rundt for å handle fra, har gode nettbutikker. Det som før var «en gang i blant»-varer, er nå blitt hovedregelen på kjøkkenet.

Jeg handler fortsatt lokalt der jeg kan, men kompromisser ikke lenger like mye på kvalitet der det er viktig.

Det rareste i denne nye virkeligheten er også det fineste.

Å møte folk igjen.

I en kultur hvor klemming og kyss på kinnet er en viktig og integrert del av fellesskapet, er det rart å møte gamle og nye venner og aldri komme nærmere enn én meter. Å si «vi sees» med en liten vink i stedet for en god klem.

Men samtidig så utrolig fint å kunne møte folk igjen en gang i blant, og se noe annet enn murveggen hjemme.


Ukemeny

Ukemeny er kanskje ikke rette ordet, men her er et utvalg av mat jeg spiste i forrige uke, med lenker til oppskrifter for deg som vil prøve det selv. De fleste er på bloggen, andre er i bøker eller på andre nettsteder.

Mandag: Knekt spagetti med kjøttdeig og hvitløksyoghurt

Tirsdag: Stekt fisk med borlottibønner

Onsdag: Pasta med squash og valnøtter

Torsdag: Panert kylling med sesamfrø og tomatsalat fra Aubergine & tahini

Fredag: Lemon pound cake fra Ottolenghi/A Brown Table

Lørdag: Stekte smørbønner med grønnkål og fetaost

Søndag: Tepsikebab (ovnsbakt kjøttdeigkebab) fra Aubergine & tahini og tyrkisk brytebrød


Verdt å lese, se og høre

BALAT Dream – en herlig videosnutt fra nabolaget mitt i Istanbul!

Simen Lied hjelper meg med tekniske ting med bloggen, og har fortalt VG om hvordan han har opplevd å bo i Istanbul de siste månedene

Matpodkasten Vaffel er i gang igjen, og i sesongens to første episoder har det handlet om hverdagsmat og krydder. Meld deg gjerne på våre nyhetsbrev, så får du lenker til podkasten og tilhørende oppskrifter hver gang vi legger ut ny episode.

«Vi må ikke tulle for mye med maten. Det kan få uheldige konsekvenser.», skriver barnelege Bente Krane Kvenshagen om allergier i Aftenposten.

Annonse (Hvorfor?)

Hva har du lyst på?

Denne siden bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å bruke siden aksepterer du dette. Personvernerklæring