Mammas tjukklæms (Mørlefse)

Ingen jul uten lefser. Eller rettere sagt: Ingen jul uten mammas tynnlæms og tjukklæms. Tynnlefse og tykklefse, eller potetlefse og mørlefse, om du er fra en annen kant av landet. Her er mammas oppskrift på lefsene som gjør at det blir jul også i Istanbul.

Som de fleste andre norske familier, er det noen spesifikke bakverk som virkelig sier jul hos oss. Fra så lenge jeg kan huske var det noe sagnomsust rundt dagene det skulle stekes lefser. Eller læms, som vi kaller dem der jeg er fra i Trøndelag.

Den store lefsebakedagen

Den mest ettertraktede var helt klart mammas tynnlæms. Lett søtede potetlefser som tok hele dagen å lage. Ikke fordi det nødvendigvis var så komplisert, men fordi det skulle lages så store mengder. 3 kilo poteter skulle kokes, blandes med enda mer mel, kulturmelk og jeg visste ikke hva.

Det var nærmest som en seremoni rundt det hele. Alt stæsj ble ryddet unna. Kjøkkenet ble nærmest et klarert område. Ut fra en eller annen skuff kom det noen gamle laken som ble lagt over kjøkkenbordet og på et par stoler.

Så var det å gå ned i kjelleren og børste støv av den elektriske takken, tung som et udyr, som mamma hadde kjøpt på Melhus Handelssamlag på 1980-tallet. Ganske kostbar var den også – over 2000 kroner. Det var nok med rette, for snart førti år senere rapporteres det at den fungerer like utmerket den dag i dag.

Så var det konsentrasjon og effektivitet uten pause. Lage deig, rulle ut emner, kjevle ut emner, steke på takke, børste bort mel, mens luften av nybakt lefse spredte seg i huset og forventningene hos resten av husholdningen steg langt over julestjerna høyt der oppe i det store vinduet.

Alle vet jo at lefsene er aller best dagen de er bakt, så denne kvelden var det fritt frem for å spise så mye tynnlæms som bukselinningen kunne tåle. Lykke!

Det som ikke ble spist opp samme dag, ble sirlig frosset ned i pakker med to og to lefser. For så å bli tatt opp igjen, en pakke av gangen, daglig resten av adventstida og jula gjennom.

Tykklefse – den enkleste lefsen

Selv om potetlefsene var høydepunktet, pleide mamma også å lage mørlefse, eller tjukklæms som vi kaller det (her er det altså et mønster i navnegivningen). I senere år har hun variert mellom den jeg husker fra barndommen, og en liknende variant fra Røros kjent som pjalt. De spises imidlertid forskjellig. Mørlefse med smør, sukker og kanel – pjalt med smør og brunost.

Disse var ikke like ettertraktet som tynnlæmsa. Men likevel, når julekaffen ble servert med alskens slag, kaker og lefser, var den likevel alltid en god nummer to. Godt foran både kolakaker og det nyere tilskuddet Sarah Bernhardt fra Trines matblogg, som på et hvilket som helst annet kaffebord ville stjålet all oppmerksomhet.

Dessuten, skulle det vise seg når jeg mange, mange år senere selv skulle prøve meg på lefsebakst, er mørlefse langt lettere å lage.

Den har i grunn mye til felles med pannestekt brød, en av de mer populære oppskriftene her på bloggen (med god grunn!). Men siden lefsedeigen ikke trenger eltes, er den enda enklere!

Kan stekes i stekepanne eller på takke

Da det ble klart at det ble Istanbuljul på meg i år, gikk jeg på alle måter all in. Det viktigste punktet på lista: Lefser.

Noe av det første jeg gjorde, var å sporenstreks bestille en elektrisk tyrkisk takke. Den var billig – bare 1/10 av det mamma betalte for sin takke for flere tiår siden. Og der mammas takke nærmest krevde jevnlige runder med knebøy og markløft året gjennom for å få løftet den opp og inn på kjøkkenet i desember, var denne tyrkiske takken lett som en fjær.

Bange anelser ble bekreftet da takken viste seg å varme godt, men særdeles ujevnt. Varme-elementene var lett lesbare i lefsene.

Derfor var det genialt at tjukklæms er langt mer håndterbare i størrelse enn tynnlæms, som dekker hele takka på 60 cm. De er mer enn små nok til å stekes i en god stekepanne. Dermed gjennomførbar for alle og enhver!

Det er dog viktig å være forsiktig med varmen – bittelitt mindre varm panne enn når jeg lager pannekaker – og steketiden. Den gjennomstekes raskere enn en skulle tro, og steker du den for lenge, blir den fort tørr. Et par minutter per lefse er mer enn nok. Mest på den første siden, litt på den andre. 

Etter en runde på takke, gikk jeg over til stekepanne da jeg skulle lage runde nummer to. For resultatet ble så vellykket at det var ingen grunn til å halvere mammas oppskrift første gang. Med en stor, tykkbunnet stekepanne ble resultatet vel så vellykket!

Mammas oppskrift på mørlefse, min tolkning

Oppskriften har jeg fått fra mamma, og jeg har altså bare gjort noen få små tilpasninger. Originalen er av den gode, gamle typen, uten fremgangsmåte og mål for mel og krydder. Utfordring akseptert!

Siden jeg bare har en liten pakke hornsalt må jeg rasjonere bruken, og byttet ut noe av den med natron.

Jeg har også tilsatt en klype salt i deigen. Det gjør jeg alltid i søt bakst. Det smaker ikke salt, men fremhever smaken ytterligere – akkurat som den gjør med salt mat.

Jeg aner ikke hvordan jeg står i forhold til mammas mørlefser på mengden tørrvarer – altså mel og krydder. Oppskriften er av den beryktede «nok til å få en passe deig»-typen. Jeg lar dem også stå en stund i stedet for å bake dem ut med en gang. Deigen vil ikke heve særlig (det er jo ikke gjær i den), men dette gir melet tid til å trekke til seg mer fuktighet.

Til sist har jeg brukt honning i deigen, og ikke sirup. Det har en enkel årsak. I Tyrkia er ikke sirup et produkt som brukes, og er dermed ikke mulig å få tak i. Men vet du hva? Jeg tror resultatet bare ble bedre av det. Honning har jo en mer kompleks smak enn sirup, samtidig som konsistensen er omtrent den samme.

Det kan godt være at det er så lenge siden jeg har smakt ferske mørlefser at jeg drømmer, men jeg synes resultatet ble vel så saftige som det jeg husker. Det eneste minuset med dem er nemlig at de av og til kan bli litt tørre, særlig sammenliknet med potetlefsene. Men det gjorde de altså på ingen måte hos meg!

Slik serverer du mørlefse (tjukklæms)

Disse litt tykkere lefsene passer aller best servert som en sandwich fylt med smør, sukker og kanel.

Vi pleier å smøre på etterhvert, og strø over sukker og kanel etter forgodtbefinnende. Denne gangen har jeg imidlertid lagd en smørkrem, som jeg også smører på det som ikke spises samme dag. Da er ferdigsmurte godbiter klare fra fryseren på få minutter!

Som nevnt er disse lefsene utmerket til å fryse. Pakk dem inn godt så snart de er avkjølte (jeg bruker plastposer med lukkemekanisme) – fylt med fyll og delt i biter, om du vil – og legg dem i fryseren. De tiner på kjøkkenbenken på 15-20 minutter, eller du kan kjøre bitene i mikrobølgeovn på tine-funksjon i et minutt eller to. Deilig!

Oppskriften gir 16 lefser, nok til 32 «sandwichbiter» som på bildene. (Stusser du over at det ser mindre ut på bildene, er det fordi jeg lagde halv porsjon – rett og slett fordi det var første gang for meg og jeg ville være sikker på at jeg fikk det til først.)

Mammas tjukklæms (mørlefse)

4,8 (16 stemmer).

Kjeks

Norge

5 timer timer

16 lefser

LagreLagret! Send Skriv ut

KokemodusHindrer skjermen fra å slå seg av

Ingredienser 

½x1x2x3x

• 2,5 dl kulturmelk, (jeg brukte kefir)
• 2,5 dl fløte
• 280 g sirup, (jeg brukte honning)
• 80 g sukker
• 800 g hvetemel, pluss ekstra til utbaking
• 1 ts malt kardemomme
• 1 ts hornsalt
• 0,5 ts natron
• 1 raus klype salt

Smørkrem (valgfritt)

• 300 g smør
• 150 g melis
• 150 g sukker
• 1,5 ss malt kanel
• 1,5 ts ekte vaniljesukker
• 1 liten klype salt

Sånn gjør jeg det

• Bland sammen det våte. Bland sammen det tørre og hell i det våte. Bland godt sammen. Jeg bruker en sleiv først, og hendene etterhvert. Arbeid deigen til den henger godt sammen, men den trenger ikke eltes videre. Dekk til med plastfolie og la stå 3-5 timer.
• Del deigen i 16 emner. Trill hvert emne godt til fine, runde boller. Dekk til og la stå i 10-15 minutter.
• Varm en takke på litt over middels varme, eller en stor, tykkbunnet stekepanne på middels varme, litt under det du bruker for å lage pannekaker. Jeg bruker en støpejernspanne.
• Kjevle ut hvert emne i godt med hvetemel til sirkler med diameter på ca. 18 cm. Bruk godt med mel på begge sider så den ikke setter seg fast og er fin å jobbe med, men ikke overdriv. Stek til gyllen på hver side, rundt halvannet minutt på en side og 20-30 sekunder på den andre. Børst av mel hele tiden – løst mel brenner seg med en gang og gir en bitter smak. Jeg kjevler ut neste lefse mens forrige er i panna.
• Avkjøl på rist. Pakk det du ikke skal bruke samme dag med en gang tett og legg i fryseren. Lefsene kan fryses som de er, eller smurt med smørkrem og delt i biter, så har du kaffebrød klart rett fra fryseren.

Smørkrem

• Bland sammen alle ingrediensene godt. Smak eventuelt til med mer kanel, om ønskelig (eller bruk mindre, om du ikke er så glad i kanelsmaken). Det er veldig smak og behag hvor mye smørkrem folk vil ha på lefsene, så kan hende blir dette altfor lite – eller altfor mye – for deg. Et tips kan være å lage halv porsjon, og så fryse ned lefsene det ikke blir nok fyll til som de er. Når du tar dem opp av fryseren, kan du smøre med smør og strø over sukker og kanel etter eget ønske.

Har du prøvd denne?Jeg hadde satt veldig pris på om du legger igjen en stjernevurdering og kort kommentar.