Hvordan lage kyllingkraft – og åtte deilige oppskrifter med kyllingkraft

Etter at jeg flyttet til Istanbul hadde jeg ikke lenger noen unnskyldning til å bruke buljongterninger:

–Nå, tenkte jeg, nå har jeg tid til å koke kraften min selv.

Og fant selvfølgelig ut at kraftkoking har jeg egentlig alltid hatt tid til. Litt som med brød tar det slett ikke mye tid i det hele tatt, krafta passer seg nemlig godt selv, den. Det krever bare litt planlegging.

Nå er det selvfølgelig også sånn at en ikke trenger noen unnskyldning for å bruke buljongterninger. Men jeg er ikke så glad i å bruke dem. Hvorfor?

Først og fremst fordi hjemmelagd kraft er så utrolig mye bedre. Det løfter både supper og sauser og linser og hva det måtte være opp på et helt annet nivå som gjør det vanskelig å bli like begeistret for buljongterningene neste gang. Også kan en tilpasse krydringen litt til det det skal brukes til, om en vil det.

Men for meg er det også litt viktig at jeg med kraftkokinga får brukt hele dyret – og grønnsaksrester som ellers ville gått rett i søpla. Jeg er ikke vegetarianer, men jeg tenker nå som så at når en først skal drepe et annet vesen for å spise det, kan man i alle fall vise såpass respekt at man utnytter det til siste rest. Så når det kommer til kylling kjøper jeg som regel hel kylling som jeg parterer selv (ikke så vanskelig med litt øving) eller lar slakteren gjøre det (om det må gå litt raskere unna). Da har jeg både brystfileter, lårstykker – og basisen for et par-tre liter med herlig god kraft. Alt som ikke blir fortært på annen måte blir med i kraftkokinga; skinn og vinger for eksempel gir bare enda mer smak.

Det går også en del ferske urter hjemme hos meg, og da bruker jeg stort sett bladene. Men det er også mye smak i stilkene. Så de tar jeg vare på og legger i kraftgryta. Og har jeg andre grønnsaker i kjøleskapet som synger på siste verset og jeg vet, hvis jeg er ærlig med meg selv, at jeg ikke kommer til å bruke, ja, da blir de med i gryta de og.

Også er det noe med at det er så mye rart i mange av disse buljongterningene som jeg egentlig ikke vet hva er. Og i et vell av velmenende råd om kosthold er en av de få tingene som alltid står seg at variert mat fra bunnen av er bra – og at veldig prosesserte ting ikke er fullt så bra. Så om ikke annet er det nok ganske sikkert at hjemmelaget kraft ikke er verre enn buljongterninger, i alle fall.

Tre favoritter fra bloggen basert på kyllingkraft (teksten fortsetter under)

Så mye tid tar det heller ikke å lage krafta selv.

Jeg har nesten alltid kyllingskrog i fryseren. Det er sjelden det passer å koke kraft samme dag som jeg parterer kyllingen, så da slenger jeg skrogene i fryseren. Da er de alltid tilgjengelige på en ellers lat søndag som måtte passe perfekt til kraftkoking. Det samme kan du gjøre med urtestilker. Jeg bruker mye ferske urter, men kaster aldri stilkene når jeg har brukt bladene. Jeg har derfor alltid et lite lager med urtestilker i kjøleskapet, men om du bruker litt mindre urter kan du slenge stilkene i en pose i fryseren etter hvert som du bruker de, så skal du se at du snart får en ganske så stor bunt. Med masse smak å gi til krafta. Og løk, gulrøtter og noen tørkede krydder har jo de fleste liggende. Mer trenger en faktisk ikke.

Jeg skal på ingen måte påberope meg den ultimate oppskriften, det er så mange gode oppskrifter på og tips til hvordan en kan koke god kyllingkraft selv der ute. Jeg bruker dog litt andre (og flere) aromater enn mange andre og synes denne oppskriften passer veldig godt til den typen mat jeg lager, så lager du mat herfra kan den være verdt et forsøk. Selv har jeg hentet inspirasjon både fra basiskokebøker, suppeoppskrifter med tilhørende kraftoppskrifter og matblogger. Blant de norske matbloggerne anbefaler jeg en titt på Kjøkkentjeneste, som har flere fine innlegg om kraftkoking, og Green Bonanza, som skriver fint om koking av vegetarkraft.

Er det første gang eller veldig lenge siden anbefaler jeg å følge en oppskrift, om det nå er denne eller en annen, så kan du heller improvisere etter hvert som du blir mer dreven. Tro meg, det vil komme naturlig. Og vil du gjøre som meg har jeg angitt målene og min fremgangsmåte nedenfor. Denne gir ca. 1,5-2 liter kraft, avhengig av hvor mye du koker den inn.

Ingredienser

  • 1 kyllingskrog (stekt eller rå, gjerne frossen)
  • 2 gulrøtter, i store biter
  • 2 løk, skrelt og delt i fire
  • 250-300 g sellerirot, skrelt og i store biter
  • 1 stor bunt bladpersillestilker eller andre urterester, bundet sammen med hyssing (ikke strikk!)
  • 3 laurbærblad
  • 15 hele allehåndefrø
  • 5 hele pepperkorn
  • 1 ts tørket rosmarin
  • vann

Sånn gjør jeg det

  1. For ekstra kyllingsmak, sett ovnen på 250 grader, over- og undervarme. Når ovnen er varm, stek kyllingskroget til det er brunet, 15-20 minutter, litt lenger om det kommer rett fra fryseren. Vær obs på at det kan sprette litt fett opp i varmeelementet (særlig om kyllingen var frosset), da kan det komme en del røyk ut når du åpner ovnsdøra.
  2. Ha alle ingrediensene (inkludert saft og fett som har rent ut av kyllingskroget) i en stor gryte og dekk det hele med vann. Kok opp, ha på lokk og la putre så lenge du kan, minst 1 time og helst 3-4 timer. Skum av jevnlig til skummet ikke lenger dannes lett.
  3. Sil av krafta. Jeg bruker kolanderen som ellers brukes til pasta. Vil du at krafta skal bli helt fri for grums, legg et rent klede i kolanderen.
  4. Sett krafta tilbake på varmen og la det putre til det er redusert så mye du ønsker. Jeg pleier å la den stå en times tid og da er 1/3 forsvunnet, men det går fint å redusere mer eller mindre, alt etter hvordan du vil bruke krafta. Her kan du også tilsette salt om du vil, jeg pleier å gjøre det når jeg bruker krafta. Krafta holder et par dager godt innpakket i kjøleskapet, men kan også fryses i mindre porsjoner og tas opp ved behov.

Tips

  • Jeg salter aldri krafta mens jeg koker den, men i stedet når den skal brukes. Så kan saltmengden tilpasses retten den skal brukes i.
  • Det går fint an å variere grønnsakene, men krafta bør inneholde en eller annen form for løk (vanlig, purre, vårløk), noe litt søtt (gulrot, kålrabi), sellerirot (jeg tenker at persillerot også går fint) og noen hele krydder.
  • Vær også obs på at enkelte grønnsaker kan gi litt farge, så tenk på det om du er var for fargen på det endelige resultatet.
  • Etter 3-4 timer har ingrediensene gitt så mye smak til krafta at de ikke har noe annet bruk. Jeg pleier å kaste de kokte grønnsakene og kyllingskrogene etter at krafta er ferdigkokt.
  • Krafta får en geleaktig konsistens når den står i kjøleskap, det er helt normalt og et tegn på en vel tilberedt kraft: kyllingbena slipper nemlig noen proteiner som gjør kraften fastere ved lavere temperaturer når de har kokt lenge nok. Krafta trenger ikke lenge i romtemperatur før den er tilbake i normal konsistens.
  • Er du opptatt av lite fett i maten kan du “skumme” av fettet når krafta er ferdig eller den har stått en stund i kjøleskap. Fettet legger seg helt på toppen.

Fem deilige oppskrifter til med kyllingkraft

 

SaveSave

2 Comments

    • Hei Eirin. Det kommer an på hvor mye annet det er i suppa, om det er ingredienser i den som trekker til seg væske og hvor tykk eller flytende suppe man vil ha, så det er det derfor ikke så lett å gi noe godt svar på. I suppeoppskriftene på bloggen angir jeg hvor mye kraft som trengs for å få rett konsistens på akkurat de suppene.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *