En av de fineste stedene jeg vet om er Regent’s Canal i London. Den begynner ved Little Venice i vest-London, der den tar over for en annen kanal, fortsetter gjennom Regent’s Park, forbi King’s Cross, Angel og Victoria Park før den renner ut i Thamesen ved Limehouse. Her tilbrakte jeg store deler fritida mi de siste åra jeg var i London. Ved siden av går det nemlig en liten gangvei som er perfekte til både løping og å gå tur på.
En nydelig café
En slik kanal med gangvei ved siden av heter towpath på engelsk, etter den opprinnelige bruken hvor gods ble fraktet langs kanalene og ofte ble trukket av kraft fra landsiden, om det nå var hester eller folk. Et av de første etablissementene som kom opp langs den delen av kanalen jeg beveget meg på, lenge før området ble populært, tok navnet sitt derfra: Towpath. Det ligger akkurat på den fineste biten, der sola ofte titter frem, rett før en kommer til en liten bru over et havneområde for de som har bobåter og råd til å kjøpe seg plass i et sånt sentralt havneområde.
Towpath er en kafé bestående av to, ja det må vel egentlig være en form for lagerskur i kjelleren på en leilighetsbygning. Store er de i alle fall ikke, det ene 4-5 kvadrat og det andre litt større og begge uten yttervegg og ytterdør, kun en sånn sak som de trekker ned når de stenger for dagen.
Begge skurene er lange og smale, med den lange siden ut mot kanalen. I den litt større delen har de satt opp et kjøkken. I den litt mindre, et utsalg. Bord og stoler står langs gangveien, som er litt bredere enn ellers akkurat her. Rundt hjørnet har de satt opp en kasse hvor de dyrker litt urter og salat.
En periode hadde de også en mobil flytebrygge som de hadde kjøpt på eBay, men den var litt ustabil. Ikke lenge etter ble de pent bedt av lokale myndigheter om å sette den bort. Kanskje like greit.
Kaféen ble startet av den amerikanske matskribenten Lori De Mori, ble raskt kjent både for maten og kaffen og var med på å bidra til utviklingen av denne delen av øst-London som ikke er til å kjenne igjen fra da Towpath åpnet for 6-7 år siden: fra småskummelt og lite brukt til fullt av yrende folkeliv.
Enkle bønner fra Towpath
Nå lurer du sikkert på hvorfor jeg sitter her og mimrer sånn om gamle tider i London. Det kommer. Dagens oppskrift har nemlig sin opprinnelse herfra.
Eller, det vil si, den er kommet til meg via omveier. Og jeg har gjort endringer. Ikke har jeg spist den hos Towpath heller, så jeg vet ikke en gang om den lenger likner på originalen så mange omveier som den har gått.
Men likevel minner den meg om denne koselige, lille kafeen langs kanalbredden som jeg passerte flere ganger i uka en periode i livet mitt. At den enkle og rustikke stilen til retten passer kaféen er det ingen tvil om.
Borlottibønner
Hvite bønner med rosalilla flekker og fyldig, litt nøttaktig smak. Mye brukt i Italia, Tyrkia, Hellas og Portugal.I denne retten bruker jeg borlottibønner, nydelige hvite bønner med rosalilla flekker også kjent som cranberry beans, tranebærbønner, på engelsk. Du kan ikke unngå dem om du kommer forbi dem ferske – bare se på bildene over. De er rett nok mindre spektakulære kokte – rosalilla flekkene blir brune eller forsvinner ved varmebehandling.
De har en mer nøtteaktig og fyldigere smak enn for eksempel hvite bønner og er blant standardsortimentet her i Tyrkia, både i fersk, tørket og ferdigkokt (på boks) variant. Den er også vanlig i flere land rundt Middelhavet, ikke minst Italia, men dessverre vanskeligere å få tak i lenger nord.
Det går fint an å bruke vanlige hvite bønner eller øyebønner i stedet om du ikke skulle få tak i borlottibønner.
Dette er en av de raskeste rettene du kan lage på bloggen. Du trenger ikke mer enn dette og litt godt brød til, så har du middag.
En tomatsalat til er heller ikke å forakte; skjær opp noen tomater i biter, strø på litt salt og bland med olivenolje og litt sitronsaft. Bland inn litt hakket bladpersille eller andre urter, om du har.
Vil du at den skal strekke litt lenger, server ris i stedet for brød.
Oppskriften gir 2-3 porsjoner, avhengig av hva som serveres til.
Borlottibønner med mozzarella
Ingredienser
- 500 g kokte borlottibønner, fra 1 kg ferske i belgen, tatt ut og kokt, 2×400 g hermetiske, skylt og avrent, eller 200 g tørkede bønner, bløtlagt og kokt
- 2 ss kapers
- 2 hvitløksfedd, finhakket
- 2 ts dijonsennep
- 6 ss extra virgin olivenolje
- 4–5 vårløk, kun det grønne, grovhakket
- 20 g grovhakket bladpersille, uten de tykkeste stilkene
- 10 g grovhakket dill, uten de tykkeste stilkene
- 3 mozzarella, gjerne bøffelmozzarella
- ½ sitron, i båter
- vann
- salt og pepper
Sånn gjør jeg det
- Varm opp kokte borlottibønner i 1 dl vann i en stor stekepanne med høye kanter.
- Visp sammen kapers, hvitløk, dijonsennep, extra virgin olivenolje og litt salt og pepper. Vend inn bladpersille, dill og vårløk.
- Når borlottibønnene er varme, ha i urteblandingen og kok i ett minutt. Smak evt. til med mer salt og pepper. Anrett mozzarella på fat og hell bønnene og sausen over. Skvis over litt sitronsaft eller server med sitronbåter ved siden av. Server umiddelbart.
Tips & noter
- Om du bruker ferske bønner i belgen trenger du ca. 1 kg. Ta ut bønnene ved å knekke en ende og dra av strengen som henger fast, nesten som en glidelås. Du får da drøye 500 g ferske bønner. Kok i lettsaltet vann til de er myke, 30-40 minutter.
- Om du bruker hermetiserte bønner trenger du 2 bokser a 400 g. Alt du trenger å gjøre er å renne av væsken de kommer med.
- Om du bruker tørkede bønner trenger du ca. 200 g. Sett i vann over natten, bytt vann og kok til bønnene er myke men holder formen – tiden kan variere ganske mye så sjekk med jevne mellomrom fra en halvtime og utover. Ikke ha i salt, det kan gjøre det vanskelig å mykne bønnene, uansett hvor lenge du koker de.
- Bøffelmozzarella er laget av bøffelmelk og smaker mye bedre enn vanlig mozzarella, som er laget av kumelk. Den koster også mer. Den blir best, men vanlig mozzarella funker også helt fint.
3 Responses
Fantastisk nydelig bønnesalat! Serverte den til fødselsdagen min, og fikk mye skryt 😉
Helt nydelig! Dette er selskapsmat så god som den er. Elsker borlottibønner som jeg dyrker her på Oustøya i indre Oslofjord. Jeg mottat med takk flere oppskrifter til disse bønnene som også barnebarna fryder seg over. De kaller dem eventyrbønner😊
Eventyrbønner, for et fabelaktig navn! Det skal jeg ta med meg 😊