Jeg har bare forsovet meg én gang i hele mitt liv. Det var i russetiden, bare et par dager etter at jeg hadde vært våken 48 timer i strekk. Likevel sov jeg ikke spesielt godt natten til onsdag 26. februar. Jeg ville for all del ikke at den andre gangen skulle bli da.
Så da lå jeg der mesteparten av natten, svevende et sted som var verken sovende eller våken. Det var i det minst ikke vanskelig å stå opp da klokka nærmet seg den første av fire alarmer jeg hadde satt opp. Jeg forberedte meg på det som skulle bli en lang onsdag, med viktige hendelser i hver ende.
En god morgen på Aker Brygge
Denne morgenen skulle jeg nemlig være med på God morgen Norge! Da invitasjonen kom noen uker i forveien, så jeg for meg at jeg måtte stå opp omtrent midt på natten. Heldigvis var oppmøtetiden litt mer menneskelig. «Kommer du halv åtte, er det fint», sa Wenche da vi hadde en kjapp prat på telefon dagen før.
Wenche er selvfølgelig Wenche Andersen, hele Norges frokost-TV-kokk i 25 år. Forlaget og jeg hadde foreslått at vi kunne lage en tyrkisk kyllinggryte, men dagen før ringte Wenche og spurte om det ikke kunne være spennende å lage noe vegetarisk? Jeg fikk selvfølgelig gjøre som jeg ville, sa hun. Da foreslo jeg at vi lager bulgurpilaff. «Den er så enkel og alle elsker den,» sa jeg.
Kvart over sju møtte jeg opp på studio i Aker Brygge, hvor jeg såvidt hilste på Wenche og produksjonen før det bar rett i sminke og jeg fikk satt på mikrofon. Det var en litt spesiell morgen. Vår alles kjære Jahn Teigen hadde gått bort dagen før, og deler av dagens sending var selvfølgelig viet til det. Gaute Ormåsen skulle blant annet fremføre en av Teigens sanger mot slutten av sendingen, men han var allerede på plass der jeg kom, og brukte hvert ledige øyeblikk til å øve på «Adieu».
Trivelige Wenche
Du skal lete lenge for å finne en triveligere dame enn Wenche. Vi fant tonen med en gang – det viste seg nemlig at hun også hadde sitt eget forhold til Tyrkia.
Vi pratet løst og fast om maten, historien, forskjellen på gresk og tyrkisk mat. Så sa hun at hun tenkte på å lage tzatziki, kunne det passe til retten? —Helt perfekt, svarte jeg som sant var. —Det gir oss jo også mulighet til å snakke litt om forskjellen på gresk og tyrkisk mat. Tyrkerne har jo sin egen variant som heter cacık.
Forberedelsene skjedde på et eget, lite kjøkken ved venterommet. Vi ble enige om å lage ferdig en porsjon, og så lage den andre på sending. Det er nemlig ikke mye tid til rådighet, og dessuten ville vi jo snakke om andre ting enn bare fremgangsmåten også. Heldigvis ble produksjonen tent på historien og praten, så vi fikk litt lenger tid enn vi først var forespeilet!
I en reklamepause begynte vi å ta med oss ting fra bakrommet til kjøkkenet i studio. (Gaute Ormåsen benyttet anledningen til å øve på «Adieu» i sofaen.) Et par uker i forveien var jeg litt redd for at jeg skulle komme til å bli veldig nervøs, men det viste seg å være helt ubegrunnet. Kjemien med Wenche var upåklagelig, og jeg gledet meg egentlig bare til å få komme på lufta!
To segmenter
Første segment var rundt kvart over åtte. Vi hadde fått fem minutter, men det føltes som ett. Tiden går utrolig fort! Vi fikk både snakket litt om tyrkisk mat, og om nabolaget jeg bor i, mens bilder fra boka rullet over skjermen.
Alt gikk egentlig ganske bra, synes jeg, til segmentet var ferdig og programlederne kom ved siden av oss for å introdusere neste segment. Det holdt de på med i noe som føltes som en hel evighet, mens jeg ikke ante hvor jeg skulle gjøre av meg. Så jeg vekslet på å se i kamera, og å røre i gryta foran meg, selv om den absolutt ikke hadde behov for noe røring. Ja, ja 🙂
Så var det en kort pause for vår del. Innslag to var nemlig ikke før tre kvarter senere. Dermed var det tilbake til venterommet – hvor du vil bli sjokkert over å høre at Gaute Ormåsen satt og øvde på «Adieu». (Det skal sies at ingen hadde noe i mot det, selv om jeg fikk den på hjernen i flere dager etterpå – han sang den jo så utrolig fint.)
Vi hadde egentlig ingenting mer å forberede, så jeg ble stående og skravle med Wenche. Makan til trivelig dame.
Ikke lenge etterpå ble det vår tur igjen, og denne gangen kjente jeg at jeg var blitt litt varmere i trøya. Igjen var våre tilmålte fem minutter over på det som føltes som et blunk. Det var ekstra gøy å komme ut på venterommet igjen, til strålende tilbakemeldinger fra både Vibeke (som var med meg fra Cappelen Damm) og produksjonen.
Da sendingen var over, inviterte vi alle i produksjonen til å smake på maten, som vi jo hadde lagd to rause porsjoner av. Det var ny mat for mange av dem, men de likte den veldig godt! Mange nysgjerrige spørsmål og gode komplimenter. Jeg fikk også lagt igjen noen poser med krydder fra kryddermarkedet i Istanbul – de fikk raskt ben å gå på! Det var i alle fall ingen igjen da jeg dro få minutter senere.
Intermezzo hos forlaget
Etter sendingen, bar det avsted til forlaget for samtaler og lunsj. Jeg er veldig heldig som har et team og et forlag som virkelig støtter opp om jobben jeg gjør og utgivelsene mine. De har alltid tid til meg når jeg er i landet.
Denne gangen oppsummerte vi ståa med tanke på markedsføring og pressedekning. Vi la også ytterligere planer for de neste ukene.
Jeg fikk også tid til en lang og god samtale med min redaktør, Anne-Berit. Vi snakker om alt mellom himmel og jord, men vi brukte også en god del tid på å vurdere denne prosessen. Og, uten å røpe for mye, tenke litt fremover.
Etterpå rakk jeg også en matbit med Leyla, som gjorde jobben med å selge Hummus & granateple til Tyskland.
Lanseringsfest for Aubergine & tahini
Til 17.30 var det tilbake til forlaget, hvor det endelig var tid for lanseringsfest! I stedet for å ha mange små lanseringer, har Cappelen Damm begynt med arrangementet Boktips Live, en helaften med bokbad av flere aktuelle forfatter, underholdning og salg av både mat og drikke.
Denne kvelden var det meg, Marta Breen (Hvordan bli (en skandinavisk) feminist) og Jørn Hurum og Torstein Helleve (Borgias forbudte bok) som skulle bokbades, mens Knut Nærum og Polkabjørn stod for underholdningen.
Jeg var først ut, og det ble en riktig så fin prat med programleder Knut Gørvell. Jeg fortalte litt mer detaljert om min reise fra finanslivet i London til matskribent i Istanbul enn det jeg har fått frem i intervjuer. Vi snakket selvfølgelig også om den nye boka, og mye mer i en hel halvtime.
Hele bokbadet ligger nå ute som podkast fra Boktips Live. Du finner den der du hører på podkaster, eller du kan bare trykke play under.
I pausen var jeg så heldig å få treffe noen av dere, der jeg satt sammen med Marta og Knut og signerte bøker. Tusen hjertelig takk til dere som kom og hilste på! Det satte jeg veldig pris på.
![Eltefritt brød [oppskrift] Et kjøkken i Istanbul](https://www.etkjokken.com/wp-content/uploads/2019/05/eltefritt-brød-8-oppskrifter-et-kjøkken-i-istanbul-600x800.jpg)
