Kjapp og sommerlig hverdagsmiddag med smak av Midtøsten.
Nå på sommeren spiser jeg helst lett og enkel mat. Så gode som grønnsakene er nå blir det også mye vegetarmat, uten at det nødvendigvis er planlagt sånn. Og skal det være kjøtt, må det helst følge samme mal: lett og enkelt. Rene og gode smaker, og aller helst med mye grønt ved siden av.
Forrige uke ble det med en kilo grønne erter hjem. Jeg var ikke så veldig glad i de tidligere, men etter at jeg flyttet til Tyrkia er det umulig å gå forbi haugen av erter i belgen hver eneste uke. Og som med det meste annet: Så snart jeg har funnet rett måte å tilberede de på kan jeg knapt få nok av de.
Noen av det jeg har brukt ertene til har også havnet på bloggen. I vår ble det for eksempel pasta med yoghurt og erter, i forrige uke stekt squash og erter med labneh og za’atar.
Og nå, altså: Med kylling.
Kylling og erter passer hverandre utrolig godt. Saftig kylling – jeg bruker alltid filet av lår til denne type retter for et garantert saftig resultat. Masse god smak av eksotiske krydder. Og nesten søtlige erter som gir et friskt popp i hver eneste munnfull.
Jeg hadde også en liten håndfull kikerter stående i kjøleskapet og hadde de også i gryta; du kan fint sløyfe de om du vil.
Alt du trenger er en god porsjon tyrkisk ris ved siden av, og middagen er sikret på maks. 30 minutter. Gir to porsjoner og oppskriften kan fint dobles.
Ingredienser
- 3 ss olivenolje
- 1 løk, finhakket
- 0,5 rød chili, i tynne skiver (kan sløyfes)
- 2 hvitløksfedd, finhakket
- 1 hel kanelstang
- 2 ts malt koriander
- 1 ts malt spisskummen
- 4 lårfileter av kylling, skåret i passe terninger
- 150 g grønne erter, ferske eller frosne
- en håndfull kokte kikerter, skylt og avrent (kan sløyfes)
- 1 ts tyrkiske chiliflak (pul biber/Aleppo pepper)
- 0,5 sitron, revet skall og saft
- vann
- salt og pepper
Sånn gjør jeg det
- Surr løk i olivenolje i en tykkbunnet kasserolle eller panne du har lokk til til den er myk men ikke brunet, 8-10 minutter. Rør jevnlig.
- Ha i chili, hvitløk og krydder og surr videre et par minutter. Rør jevnlig.
- Skru opp varmen og ha i kylling. Stek til kyllingen under stadig omrøring til den har fått litt stekeskorpe.
- Ha i vann så det nesten dekker kyllingen, 1-2 dl. Rør sammen og kok opp. Sett på lokk og skru ned varmen til lav. La putre i 10-15 minutter.
- Ha i erter, kikerter (om du vil) og chiliflak. Bland sammen. La putre til ertene er ferdigkokte, 3-4 minutter.
- Ha i sitronsaft og -skall. Smak til med salt og pepper og eventuelt mer sitronsaft om ønskelig. Server varm.
6 kommentarer
Hei Vidar
Takk for inspirasjon! Har nettopp vært for å hamstre råvarer på den tyrkiske butikken på Bekkestua. De hadde så og si alt jeg var ute etter 🙂
Jeg er litt i villrede mht kanelstangen i denne retten. Når har jeg den i? Virker fremmed for meg å skulle ha den i før væsken, men sorterer den under «krydderet» i pkt. 2?
Vennlig hilsen Helga
Hei Helga. Takk for hyggelig melding! Det sorterer under krydder, men det går helt fint å ha den i sammen med væsken også 🙂
ok skjønner. Da surrer jeg den med i pannen før koking, som du beskriver.
Spennende å se om det å gi kanelstangen litt fres gir en litt krydrigere tvist på resultatet.
Takk igjen, som returnert expat har jeg brukt det sørasiatiske litt for lenge. Har lett lenge etter et nytt kjøkken med litt punch å prøve ut. Tror det tyrkiske vil kunne holde stand noen år uten at man går matlei.
Hvis det stemmer er boken på kjøkkendisken og et gaveobjekt fremover. Stå på 🙂
Hilsen Helga
Hei Vidar!
Jeg har noen kommentarer til denne oppskriften. For det første står det 4 lårfileter til én porsjon/ én person. Det virker litt i overkant, og jeg tilskriver det vår alles fiende, den forhatte Trykkleif.
For det andre, og langt mer generelt: Metoden – eller som du prisverdig anviser: «Sånn gjør jeg det» – begynner med at man skal surre en hakket løk i olivenolje. Og det skal gjøres på svak varme, gjerne i 10 minutter eller mer. Forsiktig, så ikke noe brunes eller svir seg. Deretter tilsettes krydder, som skal være med i denne varsomme prosessen i et par minutter.
Men så skal altså varmen økes betraktelig, og kyllingbitene tilsettes. Varmen skal være tilstrekkelig til at kyllingbitene blir «får litt stekeskorpe» i løpet av noen minutter, under stadig omrøring. Jeg har prøvd å gjøre dette på relativt svak varme, over tid, på forsiktig «bruningsvarme» (5 – 6 på en skala fra 0 til 9 på min koketopp), og på høy varme (7 på samme skala). Resultatet er uansett at løken, hvitløken og ikke minst krydderet blir akkurat like stekt som kyllingbitene, altså lett brunet.
Hva er det jeg ikke har forstått?
Uansett hvor iherdig jeg rører og skraper blir krydderet liggende som et brunsvidd belegg i bunnen av kjelen/pannen, løken og hvitløken blir like stekt som kyllingbitene – eller kjøttet, fisken eller fuglen i 100-vis av andre oppskrifter som følger samme metode. Jeg er ikke ute etter å kritisere din oppskrift spesielt. Det jeg lurer på, er hvorfor man ikke for eksempel anviser at det som skal ha høy varme behandles først, slik at man deretter kan senke varmen og tilsette løk, hvitløk og krydder på det tidspunkter og på den varme de fortjener?
I en periode brukte jeg nettopp tilstedeværelsen av denne fremgangsmåten som kriterium for å forkaste oppskrifter jeg kom over, både på nett og i kokebøker – men jeg måtte snart gi opp. Metoden går igjen overalt! Men som nevnt – det kan altså være et eller annet jeg ikke har skjønt. Det har skjedd meg før …
Vennlig hilsen Peter
Hei Peter.
1– Oppskriften er for to personer. Det står både i teksten og oppskriftsboksen, så usikker på hvor du har det fra at den skal være for 1.
2– Det går helt fint at løken blir lett brunet, det gir bare mer smak til sausen. Det er likevel viktig å surre den myk først – det blir en helt annen smak enn om den møter hardere varme fra starten av. Fremgangsmåten som gir deg best kontroll på alle bestanddeler er å steke kyllingen og løkblandingen separat og så blande sammen. Årsaken til at mange oppskrifter i stedet gjør som denne, er et stort press fra lesere flest om å gjøre oppskriftene enklere og raskere å gjennomføre, med så lite oppvask som mulig. Denne fremgangsmåten møter disse kravene, samtidig som smaksforskjellen er minimal ifht en mer omfattende metode som innebærer separat bruning av kyllingen. Til denne gryta synes jeg faktisk det passer best med kylling som er lett brunet heller enn ordentlig karamellisert rundt det hele, så da er det faktisk unødvendig å søle til en ekstra panne. Hadde en mer intens bruning vært viktig for smaken ville jeg ha satt det opp som et eget steg.
Hei Vidar – du forklarer saken på en utmerket måte. Takk skal du ha, og lykke til videre! Mvh. Peter