Når tomatene er på sitt aller beste, gjelder det å gjøre minst mulig med dem. Bare noen få, velutvalgte ingredienser som løfter dem til verdens beste tomatsalat. Slik lager jeg min, med inspirasjon fra en tomatsalat fra Tel Aviv jeg aldri glemmer.
Jeg var aldri særlig glad i tomater. Og med tomater, mener jeg ferske tomater. De på boks, eller kokt inn over flere timer, eller i alle fall en halvtime, elsket jeg. Men ferske tomater syntes jeg altså ikke noe særlig om.
Så smakte jeg min første ordentlig solmodne tomat på sitt beste i rett selskap. Nå, en god del år senere, går det flere kilo i uken nå i høysesongen.
Jeg spiser dem riktignok fremdeles ikke som de virkelige tomat-elskerne, som var de en frukt på linje med fersken eller plommer. Jeg må gi dem litt hjelp. Først og fremst fra salt og en god olivenolje.
Verdens beste tomatsalat
En av de beste tomatsalatene jeg har spist, var i Tel Aviv. Min venn Talia tok oss med på en restaurant langs strandpromenaden. Talia jobber for auksjonshuset Sotheby’s, så det var ikke en hvilken som helst turist-strandbar. Her var det høyt under taket, naturlig lys, høflige kelnere og hvite bord. (Om det var duker eller selve bordet som var hvitt, husker jeg ikke).
– Du må smake denne tomatsalaten, sa hun forventningsfullt. Den var visst årsaken til at vi var kommet nettopp hit. Kanskje hadde hun plukket opp min manglende entusiasme for rå tomater, og så sitt snitt til å konvertere meg. Hun hadde i alle fall spist denne salaten for, og var mildt sagt begeistret.
Ikke lenge etter kom tomatsalaten på bordet. Og den var, selvfølgelig, intet mindre enn en åpenbaring i all sin enkelhet.
Tomater i forskjellig farge, bittelitt ost, litt rødløk, noe grønt (erteskudd?), et dryss med noe jeg nå i ettertid tenker sikkert var za’atar. Og god olivenolje, selvfølgelig. Noe syrlig var det sikkert også, en god eddik, tenker jeg. Men aller mest tomat.
Jeg drømmer fremdeles av og til om den salaten. Nå vet jeg fremdeles ikke om Talia hadde tatt på seg ansvaret å konvertere meg til tomat-elsker. Men om hun hadde det, lyktes hun så til de grader.
Slik får du det beste ut av tomatene
Dette er ikke en direkte gjenskapning av den salaten, men tankegangen bak er den samme. Her er det først og fremst masse god tomat i hovedrollen. De andre elementene skal bare bygge opp under tomatene, og gjøre dem enda bedre.
Det betyr at bare de beste tomatene er gode nok her. I Norge betyr nok det stort sett cherrytomater og andre små tomater i forskjellig slag. Med mindre du har tilgang til en nisjebutikk som importerer de aller beste tomatene. I så fall er dette salaten å bruke dem i.
Likevel er det et par ting du kan gjøre for å gjøre tomatene enda bedre.
Først og fremst gjelder det å være raus med salt. Tomater elsker salt! Ha på godt med salt på tomatene etter at du har skjært dem opp og la dem stå slik noen minutter.
Saltet trenger inn i tomatene og fremhever den gode sødmen og smaken. Samtidig presser den noe av vannet ut, og intensiverer smaken i selve tomaten ytterligere, samtidig som den gir nydelig smak til dressingen som blir liggende igjen i bunn av skålen. Kanskje det aller beste med tomatsalat!
Også må du bruke en god olivenolje. Tomater elsker olivenolje! Jeg har også lest at man tror at kroppen tar til seg alt det gode i tomatene bedre når det spises sammen med olje, uten at jeg kan gå god for annet enn at det løfter smaken opp i en langt høyere enhet.
Til denne salaten passer det godt med en fruktig og litt kraftig olivenolje, om du har. Og ikke vær beskjeden – her kan du godt bruke opptil dobbelt så mye som du pleier i salater.
Gjør salaten til din egen – og tips til å oppgradere den fra siderett til hovedrett
Ellers er det bare å bruke oppskriften som et utgangspunkt å leke videre med.
Mitt grønne alibi er mynte, men basilikum er også veldig godt her. Det samme gjelder oregano, bladpersille og koriander. Eller hva med ruccola eller, som restauranten ved stranden i Tel Aviv, erteskudd? Velg det du har lyst på.
Har du ikke rødløk? Vårløk eller sjalottløk er også utmerket.
Za’atar gjør denne tomatsalaten til noe helt eget. Men: Får du ikke tak i det – eller om du, som meg, har noen i hus som ikke er så glade i det (heldigvis har min samboer andre gode egenskaper som kompenserer for denne nær fatale karakterfeilen) – er salaten også veldig god uten.
Et dryss med fetaost eller noen skiver god spekeskinke er heller ikke å forakte, om du vil gjøre salaten til noe mer mettende. Da trenger du ikke mye mer enn noe godt brød til (italiensk focaccia eller tyrkisk pide med sesamfrø, for eksempel), og himmelsk lunsj er servert.
Jeg har angitt mål, men bortsett fra dressingen, er øyemål egentlig det beste her. Så blir får du mest av det du liker aller best. Jeg har skrevet at oppskriften holder til 2-4 porsjoner, men er dere fire til bords, skal det være MYE annet godt på bordet for at dette skal holde.
Ingredienser
Dressing
- 1,5 ss sherryeddik eller rødvin-/hvitvineddik
- 1 ts honning
- 0,5 ts Pedro Ximenez sherryeddik , (kan sløyfes eller erstattes med 0,25 ts honning og noen dråper sitronsaft)
- 3 ss extra virgin olivenolje, (gjerne fruktig type)
- salt og pepper
Sånn gjør jeg det
- Legg de oppskjærte tomatene i bollen du skal servere i. Dryss på salt og la stå i noen minutter.
- La dressingen ved å blande sammen alle ingrediensene. Smak til med salt og pepper.
- Ha rødløk og oliven over tomatene. Hell så over dressingen (eller så mye av den du ønsker). Topp med mynte og za’atar. Server med en gang.
