Linsesalat med aubergine

Linsesalat med aubergine og urter - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Full av smak, fargerik og mettende: Det er lite som slår en god linsesalat.

Mot slutten av september, etter at alle andre hadde kommet hjem fra kurban bayramı, offerfesten som ble utvidet fra fire dager til en hel uke i år i kjølvannet av sommerens mislykkede kuppforsøk, satte vi oss i bilden og kjørte nedover vestsiden av Tyrkia. Det er så herlig å kunne reise steder utenfor sesong. Ikke bare er det billigere, det er også langt færre folk og frihet til å tusle rundt på egen hånd uten for mange forstyrrelser.

Skjønt i år har ikke akkurat dét vært et veldig stort problem. Tyrkias plutselige prominens i nyhetsbildet det siste året har gått hardt utover turistnæringen, en næring som etterhvert er blitt svært viktig for landet, særlig i sør men også i deler av Istanbul. Jeg har sett det i Eminönüs gater, hvor mange av de store turistattraksjonene i Istanbul ligger men det nærmest har vært gatetomt i hele sommer.

Men turen vår gikk altså sørover fra Istanbul, langs Tyrkias vestkyst. Tyrkia har nemlig utrolig mye mer å by på enn mer eller mindre kommersielle strender ved havet.

Tyrkerne holder vedlike monumenter og gravsteder for både egne og utenlandske falne fra slaget ved Gallipoli under 1. verdenskrig.
Tyrkerne holder vedlike monumenter og gravsteder for både egne og utenlandske falne fra slaget ved Gallipoli under 1. verdenskrig.

Første stopp var Gallipoli, et utrolig vakkert landskap som var åsted for en av de viktigste kampene i 1. verdenskrig og i dag hjem til en rekke monumenter og ikke minst gravsteder for falne soldater, både på den tyrkiske og den britiske siden – mange av dem hentet fra Australia og New Zealand for å kjempe for sine koloniherrer på motsatt side av jordkloden. Med ord som er blitt ikoniske talte Mustafa Kemal Atatürk, grunnleggeren av det moderne Tyrkia, noen år senere direkte til mødrene av utenlandske falne soldater og lovte at Tyrkia ville ta vare på sønnene deres som om de var Tyrkias egne sønner, at de ikke ville gjøre noen forskjell på Johnnie og Mehmet. Det løftet har tyrkerne holdt – grav- og minnesteder for utenlandske falne er like vedlikeholdt og ærverdige som de tyrkiske. (Anbefaler å lese hele passasjen her, den er kort men utrolig fin – rull ned til Ataturk’s Speech about Gallipoli).

Fra Gallipoli tok vi ferga over til Çanakkale, best kjent for sine tomater, og kjørte videre sørover til Assos, en liten og pittoresk landsby ved inngangen til ei bukt i Egeerhavet. Her ble kontrastene flyttet fremover til moderne tid. Fra fiskerestauranten nede ved havkanten, i solnedgang, hadde vi nydelig utsikt til ei lita øy midt i bukta: Lesbos. Mål for ufattelig mange syrere på flykt fra borgerkrig. Mennesker som kanskje aldri har sett havet før og ganske sikkert ikke kan svømme. Så nært – og likevel så uendelig langt unna.

Lesbos i bakgrunnen. Så nært – og likevel så uendelig langt unna.
Lesbos i bakgrunnen. Så nært – og likevel så uendelig langt unna.

Og midt i denne naturperlen tenker jeg at all denne elendigheten likevel viser storheten Tyrkia og tyrkerne er kapabel til i sine beste øyeblikk. Omfavnelsen av fiendens falne soldater som sine egne sønner. Å nærmest uten å blunke ta i mot flere millioner syrere på flukt fra borgerkrig. Ikke uten problemer, selvfølgelig. Men millioner har altså unnsluppet å stå midt i skuddlinjen fordi Tyrkia lot grensene være åpne for de som trengte det mens andre, rikere land med en langt større finger med i spillet har sperret sine grenser eller gratulerer seg selv for egen godhet etter å ha tatt imot noen få tusen flyktninger.

Alt dette altså på de første 12 timene av turen. Vi så og opplevde så utrolig mye mer som jeg også har lyst til å dele med dere, men det får nesten komme i senere innlegg. For å få med deg alle innleggene kan du registrere e-postadressen din i høyremargen (under innlegget om du leser på mobil), så får du en mail hver gang det kommer et nytt innlegg.

Linsesalat med aubergine og urter - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul
Linsesalat med aubergine og urter - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Dagens oppskrift har ikke så mye med turen å gjøre annet enn at jeg fikk ideen på en av disse timeslange strekkene med bilkjøring (Tyrkia er et stort land). For med alle disse gårdene på siden av veien – oliventrær, meloner, tomater – var mat aldri langt unna. Jeg tenkte at aubergine ville passe veldig godt i en linsesalat. Men at den trenger noe friskt: masse urter, en syrlig dressing. Litt fylde, kanskje en yoghurtdressing? Og med litt halloumi på siden blir jo dette et helt måltid.

Så da jeg kom hjem ble den lagd. Én gang. To ganger. Og flere ganger blir det helt sikkert utover høsten. For denne salaten har alt: Den er mettende, den er frisk, den er syrlig, den er fyldig. Også ser den utrolig lekker ut. Gjør den ikke det da?

Linsesalat med aubergine og urter - oppskrift / Et kjøkken i Istanbul

Jeg koker alltid linsene selv og ser ingen grønn til å kjøpe de på boks om man har tilgang til tørkede. Det tar ikke lenger tid enn å koke potet og ikke er det vanskeligere heller – som med poteter er det viktig å følge med mot slutten av koketiden så de ikke blir overkokte. Linser kan gjerne ha litt tyggemotstand, særlig i en salat, ellers moses de lett og ser ikke like delikat ut. Jeg har brukt belugalinser, som er en veldig mørk variant som holder formen godt. Puylinser er også fine å bruke i salater, men helt vanlige grønne linser funker også bra – du må bare være ekstra påpasselig så de ikke får koke for lenge. Røde linser er imidlertid noe helt annet. De faller fra hverandre under koking og kan ikke brukes her.

Denne salaten kan serveres akkurat som den er uten noe annet til, men om du vil ha noe ekstra passer en enkel tomat- og agurksalat utmerket. Gir 2-3 porsjoner, avhengig av hvor sultne man er.

Ingredienser

  • 200 g belugalinser eller grønne linser (tørrvekt)
  • 1+5+3 ss olivenolje
  • 3 aubergine, skrelt i zebramønster og skjært i 1,5 cm tykke skiver
  • 12 valnøtthalver
  • 1 hvitløksfedd, most i en morter med litt salt
  • 2+1 ss sitronsaft
  • 1 ss sumak (kan sløyfes)
  • 4 ss extra virgin olivenolje
  • 200 g yoghurt
  • 1,5 ss tahini
  • 200 g cherrytomater, skjært i 8
  • 1/2 rødløk, finsnittet og skjært i 1 cm lange biter
  • 50 g bladpersille (uten tykke stilker), finhakket
  • 25 g mynteblader, finsnittet
  • 150 g halloumi, skjært i 1 cm skiver
  • salt og pepper

Sånn gjør jeg det

  1. Forvarm ovnen til 230 grader, over- og undervarme.
  2. Kok linsene i godt med lettsaltet vann til de er myke men fremdeles har litt tyggemotstand, 20-25 minutter. Renn av, bland inn 1 ss olivenolje og sett til side.
  3. Fordel aubergineskiver på stekeplater dekt med bakepapir og dynk i 5 ss olivenolje. Salt lett. Stek i ovnen til auberginene har fått farge og er myke, rundt 30-35 minutter. Sett til side på kjøkkenpapir.
  4. Skru ned ovnstemperaturen til 200 grader og stek valnøttene til de er lett ristede, ca. 8 minutter. Grovhakk.
  5. Lag salatdressing ved å mose 1 hvitløksfedd i en morter med litt salt. Visp sammen med 2 ss sitronsaft, sumak (om du bruker) og extra virgin olivenolje. Smak til med salt og pepper.
  6. Lag yoghurtdressing ved å vispe sammen yoghurt, 1 ss sitronsaft og tahini. Smak til med salt og pepper.
  7. Når linsene ikke lenger er varme, bland de sammen med aubergine, tomater, rødløk, urter og valnøtter. Vend inn salatdressingen (men ikke yoghurtdressingen).
  8. Når folk sitter og venter ved bordet, stek halloumiskivene i 3 ss olivenolje på medium/høy varme til de er gylne og sprø på utsiden.
  9. Server salaten umiddelbart med halloumi og yoghurtdressing ved siden av.

Tips

  • Ikke stek halloumien før du er sikker på at alle er klare til å spise. Det tar bare et par minutter og den må spises med én gang den er ferdig stekt, ellers blir den seig.

4 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *